Ny arkitektur skapes gjerne med basis i kunnskap fra allerede utførte prosjekter. Når bygninger formes utelukkende ved at kjent teknologi «klippes og limes» inn i et nytt produkt går de som investerer glipp av muligheten til å profittere på ny, men kanskje uprøvd teknologi eller gode ideer som kan komme opp når en samler faglig spisskompetanse rundt bordet i prosjektets tidlige fase.
Vi hevder gjerne at klær skaper folk og at førsteinntrykket av en person har vesentlig betydning. Samtidig fremhever vi viktigheten av «indre verdier», særlig når det gjelder personer vi skal forholde oss til over tid. Tilsvarende resonnementer kan vi langt på vei overføre til bygninger. En langsiktig byggherre ønsker seg et produkt som fra utsiden fremstår attraktivt overfor potensielle leietakere, men som også tilbyr et godt og stimulerende innemiljø og gjerne en tydelig bærekraftprofil.
Fasadene representerer bygningens ansikt utad, men de fungerer også som en ytterhud som beskytter mot kulde og varme, holder tett mot regn og vind, utnytter dagslyset på en god måte og kan bidra til bygningens åndedrett gjennom tilpasset ventilasjon. Alt dette utgjør faktorer med betydning for innemiljø, driftskostnader og vedlikeholdsbehov. Hver for seg kan ulike krav være enkle å dekke opp, men en vesentlig utfordring består i å sette det hele sammen til en velfungerende helhet der en skal sammenstille mange hensyn:
Les også: Arkitektur med fokus på dagslys, luft og innemiljø
Innsparing på byggekostnader ved å luke bort tilsynelatende ubetydelige detaljer kan vise seg å spises opp av økte driftsutgifter i løpet av kort tid. En kjent situasjon er feilvurderinger når det kommer til glassvalg og design av solskjerming.
Ventilasjonskonseptet for bygningen velges gjerne ut fra det utprøvde og trygge framfor ny og mer fremtidsrettet teknologi. Tekniske nyvinninger fra ulike tilbydere har av flere grunner en tendens til å forbli uprøvde.
Ved å invitere systemleverandøren til bordet i prosjektets tidlige fase bidrar dette til å sikre at flere og kanskje nyutviklede muligheter belyses. Byggherren vil ikke alltid være klar over hvilke muligheter prosjektet har gått glipp av.
En betydelig faktor for materialvalg og design ligger i dag i begrepet «bærekraft». Materialene som skal benyttes kalkuleres inn i regnskapet for energiforbruk og CO2-avtrykk basert på hva de representerer fram til bygget står ferdig. Deretter vil de ulike fasadematerialene påvirke bygningens miljøregnskap på andre måter.
Les også: Powerhouse Telemark - full fart fremover
Frekvens og omfang av vedlikehold, reparasjoner og utskifting har betydning. Overflater som krever jevnlig overflatebehandling påvirker miljøavtrykket, øker driftskostnadene og materialene vil etter hvert kunne ende som spesialavfall snarere enn komponenter som enkelt kan resirkuleres eller gjenvinnes. Materialenes faktiske levetid har en vesentlig betydning. Såkalte signalbygg der strikken til tider tøyes langt når det gjelder design reduserer sikkerhetsmarginene og øker dermed risiko for skader og kostbare utbedringsprosesser.
I tillegg til rent tekniske aspekter har materialvalget også betydning for fasadens totalvekt, som igjen virker inn på kravene til bygningens hoved-bærestruktur og dermed på totalt materialforbruk og miljømessig fotavtrykk.
En forbinder gjerne fasader basert på en bærestruktur av aluminium med flater der glass er det dominerende materialet. Det arkitektoniske motebildet har i mange år vært preget av fasader med glass som dominerende element der bærestrukturen kun er antydet som slanke limfuger mellom glassene. Dette uttrykket utgjør imidlertid kun et av mange mulige. Den modulbaserte påhengsfasaden kan enkelt endres ved å erstatte glass foran isolerte veggfelt med metall, stein eller treverk.
1. Påhengsfasader (curtain wall):
2. Elementfasader:
3. Dobbelfasader:
Les også: 3 typer glassfasader du bør kjenne til
Modulbasert produksjon og montasje har eksistert lenge for fasader av aluminium og glass. Aluminiumets formbarhet gjør det enkelt å konstruere komponenter som kan sammenføyes på en hurtig og sikker måte og samtidig implementere funksjoner som ivaretar bygningsfysiske krav. Modulene fremstilles under optimale forhold innendørs. Dette bidrar til å sikre kvaliteten på ferdige enheter. Fasadene inneholder gradvis mer av bygningens smart-funksjoner noe som innebærer komponenter og kabelføringer som krever nøyaktighet og kontrollerte forhold ved installasjon. Med ferdige moduler ligger alt til rette for hurtig og effektiv montasje på byggeplass.
De bygningsfysiske egenskapene for en fasadestruktur av aluminium holder i dag et høyt nivå, noe som potensielt sikrer lang levetid. Enkeltkomponenter som glass og isolerte paneler kan enkelt oppgraderes eller erstattes av andre materialer uten at selve fasaden må skiftes ut.
Les også: Glassfasader i et bærekraftperspektiv
Fasaden omfatter mange ulike aspekter som må samvirke for en skal kunne hente ut best mulige egenskaper. Allerede i tidlig skissefase legges premissene for en optimalisering av design, materialbruk og pris. Arkitektoniske grep i fasaden har betydning for at den krevende balansen mellom utsyn og kontakt med omgivelsene spiller sammen med ønsket om å utnytte dagslys og solenergi samtidig som en sikrer skjerming mot uønsket varme og blending.
Leverandørene av fasader utgjør ekspertisen som kan bidra til at bygningens fasadekonsept bygger på realiserbare prinsipper der potensialet utnyttes optimalt.
Les også: Grunnleggende kunnskap om glassfasader
