Kommisjonen definerte bærekraft som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Videre antok man at «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig». Siden har forskere, politikere og andre meningsberettigede diskutert økonomiens plass bærekraftbegrepet. Mange har ment at den utelukkende bidrar til å gjøre begrepet spiselig for flest mulig i betydningen at ingen skal tape, men at alle skal vinne på omleggingen til et mer bærekraftig samfunn. Mange mener også at bærekraftbegrepet er blitt både slitt og misbrukt som "grønnvaskingsmiddel" for næringslivet.
Selv om innholdet i bærekraftbegrepet har vært, og er, gjenstand for debatt og uenighet, inneholder likevel de fleste handlingsprogram verden over visse felles prinsipper som blant annet samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, rettferdighet mellom generasjoner, globalt perspektiv og en forpliktelse til bruk av beste praksis (best practice).
For Schüco betyr bærekraft først og fremst en grunnleggende holdning om å legge til rette for gjenbruk, ombruk og gjenvinning av varer og løsninger for fremtiden. Denne holdningen speiles i en stadig voksende del av byggebransjen, og innføringen av standarder som blant annet BREEAM-standarden for miljøsertifisering av bygninger har vært et viktig bidrag til å trekke bransjen i riktig retning.