Store glassflater i fasaden skaper kontakt med verden utenfor og bidrar til å redusere skillet mellom ute og inne. Strukturer av aluminium eller stål utgjør fleksible rammeverk med lang levetid for prefabrikkerte elementer eller individuell oppbygning på stedet. Med god planlegging vil prefabrikkerte enheter også være egnet for gjenbruk i nye sammenhenger.

Glasset bringer dagslys inn i bygningen, reduserer behovet for kunstig belysning og utgjør en kilde til velvære. Dagslyset inneholder viktige helsemessige kvaliteter og riktig utnyttet gir det et positivt bidrag til energiregnskapet. Glassfasaden beskytter mot energitap, den beskytter mot regn og vind og den «puster» via vinduer og luker som samspiller med mekanisk ventilasjon etter behov.

Fasadesystemer muliggjør virkelig store glassflater og formater. Kreftene som systemet må motstå, som egenvekt og vindlast, tas i betraktning når man beregner konstruksjonens styrke, slik at maksimal deformasjon og spenning i profiler og glass ikke overskrides. Bæreprofiler i fasadesystemer er tilgjengelige i forskjellige størrelser, slik at det er mulig å velge profiler med optimale egenskaper med hensyn til statiske krav og utnyttelse av materialet. Der hvor aluminium er for svakt eller fordrer bruk av profiler med svært store tverrsnitt, er det mulig å bruke profiler av stål. Stål, forenklet sagt, er 3 ganger sterkere materiale enn aluminium, og ved å bruke det kan man redusere nødvendig størrelse på de benyttede profilene.

Fasadesystemer anses generelt som systemer med høy tetthet både når det gjelder regn og luft, noe som bekreftes av tester der systemene oppnår svært høye tetthetsklasser.

Den klassiske påhengsfasaden monteres på utsiden av dekkene som en kontinuerlig «gardin», slik det engelske navnet «curtain wall» indikerer.

Via festepunktene overfører glassfasaden sin egenvekt og vindlaster til den primære bygnings-konstruksjonen. Festepunktene skal utformes slik at bevegelser i bygningskroppen og eventuelle temperaturutvidelser i fasadeprofilene får negative konsekvenser. Den tradisjonelle påhengsfasaden monteres gjerne ved at et delvis sammensatt rammeverk ferdigstilles og glasses på byggeplass.

Fasadens primære funksjoner består å sikre regn- og vindtetthet og samtidig sikre tilstrekkelige isolerende egenskaper.

Et tilsvarende uttrykk som påhengsfasaden skaper kan også oppnås ved at veggfeltene bygges etasjevis mellom dekke og himling. Når disse kombineres med glassfelt i dekkeforkant skapes inntrykket av en kontinuerlig glassflate.

Påhengsfasadesystemer er tilgjengelig i to standard profilbredder – 50 og 60 mm. Det er  plass til glass med en tykkelse på opptil 86 mm og en vekt på opptil 1080 kg. Varmeisolasjon er på passivhusnivå.

Elementfasaden utføres som etasjehøye veggmoduler som ferdigstilles komplett i verkstedet, fraktes til byggeplass og henges på plass. Siden alle komponenter allerede er på plass og glassfasadens ytterside ikke behøver videre bearbeiding etter montasje behøves ikke noe utvendig stillas.

En typisk elementfasade fremstår langt på vei som en påhengsfasade, men ytterkarmen på hvert element består av en «halv» profil som føyes sammen til en komplett når den bygges sammen med naboelementene på alle sider. Til tross for at byggemetoden gir mer komplekse profilsnitt er det med dagens systemteknologi mulig å oppnå isolerende egenskaper på passivhus-nivå.

Det finnes flere gode grunner for å velge elementfasaden:

• Komplekse arbeidsoperasjoner kvalitetssikres ved at elementene produseres innendørs i et kontrollert miljø og ikke på byggeplass med utfordrende vær- og vindforhold.
• På trange byggeplasser med vanskelig tilkomst kan elementene heises direkte på plass eller mellomlagres på de enkelte etasjenivåene.
• Sett i et fremtidsperspektiv der en tenker gjenbruk vil denne fasadetypen enkelt kunne demonteres i sine enkeltkomponenter.

Utover fordelene nevnt ovenfor vil elementfasade-prinsippet best kunne utnyttes for entrepriser av en viss størrelse og med et enhetlig design. Dagens glassfasader inneholder også i økende grad kabelføringer og elektrokomponenter som fordrer presisjon under montasjen slik et kontrollert fabrikkmiljø legger til rette for.

For å skape dybde og variasjon benyttes ulike materialer som henges opp utenpå selve fasadeflaten. Et oppheng for metallkassetter eller steinplater fordrer en gjennomtenkt løsning som skal kunne håndtere til dels store laster og samtidig ivareta krav til U-verdi og tetthet. Her kan du lese mer om muligheter med steinkledning.

Elementfasader åpner også for realisering av store glassflater. De maksimale dimensjonene på elementene i standardsystemet er B x H = 3 x 4 m, mens den maksimale vekten er 1000 kg. Det er mulig å bruke glass med en tykkelse på opptil 70 mm. Disse dataene refererer til standardsystemet som er tilgjengelig på lager. På grunn av det vanligvis store investeringsomfanget er det dessuten mulig å utvikle spesielle systemer der profiler og komponenter tilpasses et spesifikt prosjekt. I et slikt tilfelle er det mulig å gå utover standarddimensjonene og for eksempel implementere fasader der ett element dekker over to etasjer samtidig. Denne løsningen kan fremskynde og forenkle prosjektet, men det må også tas hensyn til begrensninger i transport, oppbevaring og håndtering av så store elementer.

H-fasader Glassteam AS monterte elementfasaden USC 65 på Helsfyr Scandic på våren 2020. I videoen ser du hvordan elementene monteres og hvor hurtig glassfasaden tar form.

Arkitekt Pål Bjørnstad, faglig leder i Lund + Slaatto Arkitekter, forteller i dette intervjuet om realiseringen av Helsfyr Atrium og elementfasadene benyttet på dette bygget.

Flere av funksjonene som har betydning for innendørs opplevelse av komfort og trivsel befinner seg i byggets ytterhud, fasaden. Dagslys, skjerming mot blending eller uønsket solenergi, lagring av overskuddsvarme, ventilasjon og tilførsel av frisk luft og et isolasjonsnivå som skaper et behagelig inneklima er alle faktorer som bestemmes av fasadedesignet.

Det er fullt mulig å designe glassfasader som samspiller med naturkreftene framfor å «bekjempe» dem, ved å utnytte potensialet i allerede tilgjengelig teknologi. Ut fra en slik betraktning kan en langt på vei forestille seg glassfasaden som huden på en levende organisme som lever og tilpasser seg skiftende omstendigheter.

Les også vår temaside: Arkitektur med fokus på dagslys, luft og innemiljø

Glasset bringer dagslys inn i bygningen, reduserer behovet for kunstig belysning og utgjør en kilde til velvære. Dagslys og utsyn er nødvendig for helse, trivsel, produktivitet og læring.

Plassering og utforming av vinduene spiller en vesentlig rolle. Det samme dagslyset vil gjennom året kunne tilføre bygningen uønsket solenergi og dermed ekstra behov for kjøling. Lav sol vår og høst kan forårsake uønsket blending.

En vesentlig utfordring består derfor i å optimalisere kombinasjonen av dagslysutnyttelse og solskjerming, både teknisk og arkitektonisk. Her finnes ikke standard svar siden løsningen for det enkelte prosjekt avhenger av mange parametere. I og med at dette er faktorer som langt på vei påvirker fasadedesignet bør grunnkonseptet for håndtering av dagslys og solenergi avklares tidlig.

Les mer om hvordan spektakulære fasadedesign kan løses med dagens teknikk.

I spesielt trafikkutsatte områder er beskyttelse mot støy en viktig faktor å ivareta i fasaden. Trafikkstøy representerer ca.80 % av alle støyplager. Trafikk forårsaker støy ved lave frekvenser og kan representere krevende utfordringer for glass, tette paneler og for selve fasadestrukturen.

Det er like viktig å sørge for tilstrekkelig akustisk isolasjon mellom rom der skillevegger eller dekkeforkanter grenser til glassfasaden. Dette gjelder spesielt rom med ulikt støynivå som ligger inntil hverandre, f.eks. en restaurant eller treningssenter som grenser mot hotellrom eller leilighet. Fasadeprofiler og deres tilslutning mot konstruksjonen utgjør vanligvis det svake punktet og bidrar stort til lydtransmisjonen fra rom til rom. De må da prosjekteres slik at lydgjennomgangen begrenses og mulige tiltak som kan brukes inkluderer å fylle profilene med lyddempende materiale som sand eller gips og splitte eller bruke doble profiler.

Lydreduksjonsverdier for glass er basert på et standardformat der verdiene vil endre seg avhengig av rutens størrelse og bredd-/ høydeforhold. Når det kreves ytelser i henhold til plassmålte verdier kan det være nødvendig å gjennomføre prosjektspesifikke prøvinger av fasadeelementene.

Utover standard ytterhuds-funksjoner kan glassfasaden sikre mot brann og sørge for ulike typer mekanisk sikkerhet som innbrudd, skudd eller eksplosjon uten at det ytre uttrykket avviker fra standard-versjonene.

Brannklassifiserte fasadeelementer av aluminium og glass skal primært oppfylle krav til brannmotstand  med tanke på isolerende (I) og/eller flammestoppende (E) egenskaper. Enkle, men avgjørende endringer i oppbygning av profilsystem i kombinasjon med brannbeskyttende glass gir produkter med inntil 60 minutters brannmotstand.

Sikring mot innbrudd stiller utover mer robuste profilløsninger og økende krav til beslag og glasstype ved høyere innbruddklasser. For RC5 og høyere fordres i de fleste tilfeller spesialløsninger da systemleverandørenes standard-serier ikke lenger er egnet.

Skudd og eksplosjon håndteres opp til et visst nivå på liknende vis som brann, nemlig ved ulike typer forsterkning og tilpassing av standard rammesystemer i kombinasjon.

En bygnings miljøprofil dokumenteres i Norge hovedsakelig ved hjelp av Breeam NOR, en sertifiseringsmetode som vurderer bygningen som helhet og ikke enkeltprodukter. På produktnivå stilles det krav om fravær av miljøgifter og det gis poeng for å kunne vise til ECOproduct-sertifisering.

Cradle-to-cradle sertifisering på produktnivå benyttes i flere land for å dokumentere egenskaper med hensyn til et teknisk kretsløp. I motsetning til biologiske materialer som brytes ned vil det for metaller og glass være avgjørende at disse samles inn etter endt livstid og resirkuleres.

Aluminium er en energibank for fremtiden og kommer svært godt ut da materialet kan gjenvinnes i det uendelige. Første gangs fremstilling av aluminium krever mye energi, men bildet endrer seg ved gjenvinning der energiforbruket kun utgjør en brøkdel av hva som går med ved første gangs produksjon.

Vinduer, dører og fasader av aluminium krever i sin levetid kun vedlikehold i form av periodevis rengjøring, et moment som over tid bidrar ytterligere til et interessant miljøregnskap. Disse produktene har derfor mulighet for å oppnå et høyt nivå innen cradle-to-cradle sertifisering.

For miljøbygg basert på utstrakt bruk av massivtre velges gjerne likevel rammesystemer av aluminium i ytterhuden, nettopp grunnet gode værbestandige egenskaper og beskjedne krav til vedlikehold. Her kan du lese mer om kombinasjon av aluminium og tre.

En kan i fremtiden forestille seg glassfasader der isolasjonsegenskaper, lystransmisjon og andre kvaliteter endres over døgnet og årstidene, egenskaper som implementeres i glassfasadene uten omfattende bruk av mekaniske innretninger med stort vedlikeholdsbehov.

Når flere funksjoner plasseres i glassfasaden vil volumer for kanal- og kabelføringer i bygget kunne frigjøres til bruksarealer som også enklere vil kunne bygges om ved bruksendring.

Materialbruken vil kunne reduseres og byggeprosessene forenkles når fasadeelementer får rollen som flerfunksjonsmoduler. Bygningskroppens indre kan da enklere utvikles ut fra rombehov og strukturelle betraktninger og arkitekten får større frihet til å konsentrere seg om å skape god arkitektur.

Det finnes utallige muligheter for hvordan du kan la fasaden overta ansvar for mange av byggets oppgaver. Her får du vite de grunnleggende oppgavene som gjelder ved prosjektering av en bærekraftig glassfasade.

Det er mange arkitektoniske ønsker og tekniske krav som bygningens glassfasade skal ivareta. For å komme frem til den beste løsningen for både miljø, bruker og eier kreves godt og tidlig samarbeid mellom de ulike fagressursene i bransjen.

Ta kontakt med oss i dag for en prat om ditt prosjekt!