De fleste næringer skriver med store bokstaver om sine løsningers miljømessige fortrinn samtidig som andre momenter avdempes og modifiseres. Dette gjelder også for aluminiums-sektoren.
Materialet har som allerede nevnt en rekke positive egenskaper. Fremstillingsmetodene forbedres kontinuerlig slik at energiforbruk og avtrykket av drivhus-gasser reduseres. Bransjen arbeider også iherdig med å kunne spore og dokumentere prosessene fra uttak av råmaterialer og fram til ferdig basis-aluminium.
Ved gjenvinning kreves kun ca. 5% av den energien som gikk med ved første gangs produksjon. Dette har medført etterspørsel etter produkter med en høy andel resirkulert materiale, noe som vil bidra positivt til bygningens miljøregnskap. Tall fra IAI (International Aluminium Institute) forteller imidlertid at tilgjengelig «old scrap», det vil si skrapmateriale fra et resirkulert «end-of-life» produkt, i 2017 representerte under 20% av all produsert aluminium. Det betyr i praksis at produsenter som markedsfører et høyere innhold av skrapaluminium enn 20% faktisk frarøver andre aktører muligheten til å kunne nyttiggjøre seg sin andel, og det sier seg selv at miljøgevinsten kun er et spill for galleriet. Tar en med «new scrap» som er skrapmateriale fra produksjonsprosessen, og slår dette sammen med «old scrap», gir tallene fra IAI en tilgjengelig andel i overkant av 30%. Da skal en huske på at «new scrap» faktisk produseres to ganger før det nyttiggjøres i et ferdig produkt.
Norsk Hydro ASA poengterer i et informasjonsskriv til kunder datert april 2019 at: