Norsk håndverk

Nytt møter gammelt på Wergelandshaugen

01.aug.2023

På Eidsvoll finner vi Wergelandshaugen kunstsenter. Her får de besøkende muligheten til å oppleve kunst, arkitektur og historie samlet på ett sted. Sorenskrivergården, den gamle herskapsboligen på den historiske tomten, har fått selskap av fem nye bygg i form av ett atelier og fire mikrohus – utstyrt med foldedører, skyvedører, inngangsdører og vinduer fra Schüco.

Sorenskrivergården – nytt liv til nedslitt herskapshus

Wergelandshaugen byr på en spennende reise gjennom arkitekturens historie. Den gamle herskapsboligen er tegnet i klassisistisk stil av Eilif Arneberg, broren til den berømte arkitekten Arnstein Arneberg. Bygningen ble oppført i 1921 for skogeier Hans Gustav Høibraaten.

I 1927 ble det herskapelige huset på 500 kvm overtatt av sorenskriveren på Eidsvoll, Hans Peter Blix, som følge av en byttehandel med skogeier Høibraaten. Siden har bygningen gått under betegnelsen «Sorenskrivergården». Deretter fulgte tre andre sorenskrivere helt frem til stedet ble kjøpt av en allmennpraktiserende lege i 1979. I den forbindelse ble sorenskriverkontoret, som befant seg i den opprinnelige stallfløyen, omgjort til legekontor. Legen sørget for at herskapshuset ble pusset opp på 1980-tallet og ble tildelt arkitekturvernprisen for dette arbeidet. Deretter forfalt den ærverdige boligen gradvis.

Da Annicken Thrane-Steen i 2017 kjøpte stedet og etablerte Wergelandshaugen AS, hadde bygningen stått ubebodd i flere år og var svært preget av tidens tann. Hun satte i gang en omfattende restaurering som tok hele fire år. I 2021, nøyaktig 100 år etter at sorenskrivergården ble oppført, var arbeidet med å gjenskape den herskapelige prakten fullført og bygningen kunne igjen kaste glans over stedet. Til forskjell fra tidligere nå i fint samspill med kunstlåven, de fire mikrohusene og en skulpturpark.

Kreativ møteplass på historisk grunn

Kunstsenteret på den historiske tomten åpnet sine dører i 2022. Gründeren Annicken Thrane-Steen hadde en klar visjon med senteret. Målet var å skape en kreativ møteplass for norske og utenlandske kunstnere. En arena for gjensidig inspirasjon, utvikling og samarbeid på tvers av kunstformene. Og det har hun lyktes med!

«Formålet med kunstsenteret er å tilby norske og utenlandske kunstnere et sted å møtes og arbeide sammen og utvikle sitt kunstnerskap. Et sted de kan bo og arbeide i en periode på tre måneder. Og presentere samtidskunsten for publikum på en tilgjengelig og spennende måte».

Annicken Thrane-Steen, eier og arbeidende styreleder ved Wergelandshaugen AS

I dag omfatter senteret foruten sorenskrivergården et atelier, fire mikrohus og en skulpturpark. Stedet byr på et svært variert program med alt fra utstillinger, åpen dag i atelieret, konserter og kulturkafé til afternoon tea i de historiske stuene og meditasjon på yogaloftet.

Mikrohusene fungerer som kunstnerboliger store deler av året. Her kan utøvende kunstnere bo på stipend og jobbe i opptil tre måneder om gangen. I tillegg får de muligheten til å presentere og tilgjengeliggjøre kunsten sin for et bredt publikum. Resten av året leies mikrohusene ut til private og bedrifter. I umiddelbar nærhet befinner det seg også en vedfyrt badstue. Den har plass til 2-4 personer og kan leies for et par timer.

Wergelandshaugen kunstsenter tilbyr også selskaps- og møtelokaler for større og mindre grupper. Lokalene og den historiske hagen er egnet for arrangementer av ymse slag og skaper en fin ramme rundt begivenheten, enten det skal holdes bryllup, dåp, konfirmasjon eller minnestund. De benyttes også av næringslivet for konferanser og kurs.

Uteområdet på Wergelandshaugen omfatter både en skulpturpark og historisk hage. Sistnevnte er tilbakeført til 1920-tallet ved hjelp av fotografier og byr på tidsriktige planter. Skulpturparken derimot er preget av nåtiden og byr på samtidskunst i naturskjønne omgivelser. Et par av kunstverkene er signert eieren selv, Annicken Thrane-Steen.

Historien og naturen som inspirasjonskilde

Navnet «Wergelandshaugen» er ikke tilfeldig. Henrik Wergeland og søsteren hans Camilla Collett vokste opp i presteboligen som tilhørte Eidsvoll kirke, der deres far, Nicolai Wergeland, var prest. Faren var også én av de 112 mennene som utformet Norges grunnlov i 1814. Men det er mer historie knyttet til stedet. Olav den hellige grunnla Eidsivatinget der Eidsvoll kirke ligger i dag. Den tidligere Oldtidsvegen, Norges lengste pilgrimsvei til Trondheim, går også forbi stedet. I middelalderen var dette hovedveien til Nidaros.
Gründeren av senteret Annicken Thrane-Steen er utdannet jurist og kunstner fra KHIO. Hun og arkitekt Benedicte Sund-Mathisen fra Suma Arkitektur AS, som også har bakgrunn innen kunst, lot seg inspirere av stedets historie og omgivelsene da de startet arbeidet med utviklingen av Wergelandshaugen. Det viste seg å bli som et kunstprosjekt, et prosjekt som ble til underveis gjennom et tett og godt samarbeid mellom de to.

Allerede i tidlig fase ble Annicken og Benedicte enige om å skape et klart skille mellom gammelt og nytt, et tydelig brudd i stil og uttrykk. Norsk samtidsarkitektur skulle trekke historien til stedet frem til i dag.

Det ble en reise gjennom arkitekturhistorien. De nye funksjonelle bygningene med dagens nordiske arkitekturuttrykk danner en fin motpol til den gamle, ærverdige herskapsgården, som preges av datidens særpregede arkitektur. Mikrohusene oppleves som en tilbaketrukket helhet som glir fint inn i omgivelsene uten å stjele oppmerksomheten fra hovedhuset. Side om side utgjør de en vellykket og spennende miks av ulike stilarter, der kontrasten mellom nytt og gammelt er mer enn tydelig.

«Jeg ønsket norsk samtidsarkitektur som kunne trekke historien til stedet frem til i dag. Det blir en reise i arkitekturhistorie med datidens særpregede arkitektur til dagens nordiske arkitekturuttrykk».

Benedicte Sund-Mathisen, sivilarkitekt, Suma Arkitektur AS (til høyre på bildet)

En kunstlåve med atelier blir til

Det hele startet med ideen om en garasje og et galleri for veteranbilen etter Annickens bestefar, som i 1918 overtok importen av Opel til Norge etter sin bror Bertel O. Steen. De så for seg en klassisk, modernisert utgave av en låve med sedumtak uten takutstikk. Videre var det ønskelig med gjenbruk av materialer fra sorenskrivergårdens kjeller i form av eksisterende vinduer og rammer. Underveis i prosessen kom de frem til at det var behov for mer plass og økt takhøyde for å kunne prioritere kunsten. Dette oppnådde de ved å plassere bilen i den andre enden av lokalet og bygge en mesanin over den.

Dørene til kunstlåven viste seg å bli en utfordring i prosjektet. Den opprinnelige planen var å bruke sidehengslede garasjeporter med skodder av trespiler utenpå. Da dørene ikke hadde tilfredsstillende u-verdier og glassflatene ikke kunne bli så store som ønskelig pga. de planlagte skoddene, måtte en ny løsning til. Annicken og Benedicte valgte å videreføre konseptet som lå til grunn for utviklingen av kunstnerboligene på tomten. Kontakt med naturen og de fire elementene stod sentralt, og denne ideen påvirket valg av dører til låven. Garasjeportene og skoddene ble skrotet, kunstlåven ble istedenfor, i likhet med kunstnerboligene, utstyrt med svære foldedører fra Schüco, tegnet av Annicken og Benedicte. De store glassflatene sørger for innslipp av mye naturlig lys og dermed svært gode arbeidsforhold i låven, som i dag fungerer som atelier for skapende kunstnere, utstillingslokale og garasje.

Dørene i kunstlåven måtte ha en viss høyde og bredde for at store kunstverk skapt på stedet enkelt kan trilles ut. De største foldedørene har en høyde på hele 3,5 meter. For at disse ikke skulle bli for tunge ble det benyttet 2-lags glass istedenfor 3-lags. For Schüco-partner Alu-Team som har levert og montert Schüco-produktene i dette prosjektet, var dette de høyeste foldedørene de hadde levert frem til da.

Høy foldedør kunstlåven Wergelandshaugen

Gavlvindu med sorte profiler sett innenfra

Gavlvindu inspirert av kunstneren Piet Mondrian

Annicken og Benedicte hadde et ønske om å gi kunstlåven en helt egen identitet. Det har de klart å oppnå med det spesielle gavlvinduet på kortsiden som vender mot sorenskrivergården. Vinduet har de tegnet i felleskap og er en komposisjon inspirert av kunstneren Piet Mondrian, et av de mest sentrale medlemmene i den nederlandske kunstnergruppen De Stijl og en viktig bidragsyter til utviklingen av abstraksjon i maleriet. «Nyplastikkisme» var betegnelsen han selv brukte om stilen, en stil basert på harmoni mellom de rette linjene og rene fargene som befinner seg under den synlige verdenen. Komposisjonene hans kjennetegnes av rektangulære former i rødt, gult, blått eller svart, adskilt fra hverandre med tynne linjer i svart.

Det store gavlvinduet skaper en fin overgang mellom det nye og det gamle bygget og gjør at man kommer tett på sorenskrivergården. Det er et interaktivt vindu som kan endres midlertidig med farget maling i vindusflatene eller folie. Det kan også brukes som filmlerret. Inndelingen av vinduet med vertikale og horisontale svarte linjer er helt i tråd med Mondrians ånd.

«Svevende» kunstnerboliger

De fire mikrohusene er bygd i nordisk samtidsarkitekturstil. Under planleggingen og oppføringen av disse er det tenkt grønt hele veien. Fokuset har ligget på kortreiste, naturvennlige materialer og lokal arbeidskraft. For å minske fotavtrykket ytterligere står husene delvis på påler, man får inntrykk av at de «svever». De er omgitt av gangstier og små dyrkede områder. Resten av terrenget rundt skal få gro igjen, tett innpå husene. Slik har husene fått en letthet over seg. Akkurat som kunstnerne selv kan det virke som de kun er på «besøk» for en viss tid.
I likhet med kunstlåven har mikrohusene sedumtak, og alle er de delvis nedfelt i terrenget. For å redusere boligmassen er det plassert en flisfyr under kunstlåven. Denne sørger for oppvarming både av hovedhuset og de nyoppførte bygningene på tomten.

De kompakte minihusene har fått navn etter de fire elementene: Earth, Fire, Air og Water. Dette understreker nærheten til naturen, et konsept som har stått sentralt i hele prosjektet. Husene oppleves som større enn de er takket være de svære vindusflatene, som går helt opp til himlingen. Skillet mellom inne og ute er som visket ut, man er tett på naturen og får himmelen og trærne helt inn.

Alle er de utstyrt med fullt kjøkken, bad og soverom samt terrasse. Halvparten av året brukes de som kunstnerboliger, resten av året leies de ut til private og bedrifter. Dette er en unik mulighet for tilreisende som ønsker å oppleve kunst, kultur og historie på nært hold. Her kan man la seg inspirere, utforske sansene og fylle sjelen med glede og ro.

Annicken Thrane-Steen, eier og arbeidende styreleder ved Wergelandshaugen AS: «Sluttresultatet for mikrohusene ble helt utrolig og jeg er superfornøyd med resultatet. Det er en helt fantastisk romfølelse inni de små mikrohusene som føles mye større med de store og høye vindusflatene. Du får en følelse av å være ute når du sitter i sofaen eller ligger i sengen - hele himmelen og trærne utenfor kommer inn til deg».

Helhetlig stil med løsninger fra Schüco

For både kunstlåven og mikrohusene har Annicken og Benedicte utelukkende valgt løsninger fra Schüco. De ønsket seg vedlikeholdsfrie, funksjonelle kvalitetsprodukter – med store glassflater fra gulv til tak for å få inn maksimalt med lys og øke romfølelsen. Produktene fra Schüco innfridde alle deres ønsker.

Foldedørene, skyvedørene, inngangsdørene og vinduene på nybyggene har svarte aluminiumsprofiler, som understreker det moderne, minimalistiske uttrykket Annicken og Benedicte ønsket å oppnå. De har klart å skape en helhetlig og stram stil som kler stedet. Det minimalistiske utgjør en spennende kontrast til det klassiske herskapshuset.

«Vi syntes dørene var så fantastiske med den svarte aluminiumsinnrammingen at vi valgte å bruke Schüco sitt design på alle vinduene i kunstlåven og i mikrohusene i tillegg til terrasseskyvedørene. Ved å velge Schücos vinduer og dørløsninger gjennomgående for alle byggene ble det en god helhetlig og stram stil». Benedicte Sund-Mathisen, sivilarikitekt, Suma Arkitektur AS.

Sorenskrivergården i dag

Da Annicken overtok den gamle herregården i 2017, ble hun tildelt over én million kroner i støtte fra Kulturminnefondet for restaurering av fasade, vinduer og ytterdør. Målet var å tilbakeføre bygget til sin opprinnelige klassisistiske stil, Louis Seize-stilen, også kalt gustaviansk stil.

Den opprinnelige bygningen er nennsomt restaurert i tråd med original stil, både innvendig og utvendig. Symmetri, smårutete vinduer, klassisk valmet tak med store hjørnekassetter og pilastre med joniske søyler på fasaden – typiske elementer for den gustavianske stilen – er tilstedeværende. Portalen mellom hoveddelen og den opprinnelige stallfløyen er typisk for Arneberg.

Gårdskafeen på kunstsenteret befinner seg i den gamle sidefløyen til hovedhuset. Fløyen som opprinnelig var stall, har gjennomgått mange endringer og fungert som både garasje, sorenskriver- og legekontor opp gjennom tidene. I likhet med hovedhuset er den også totalrehabilitert, med de originale vinduene i behold. I dag er det lite som minner om tidligere bruk av bygget. I kafeen, som har fått navnet Amalies Have, møtes man istedenfor av en intim lunhet, lokale råvarer og fristende bakst. Driveren tilbyr en variert, sesongbasert og smakfull meny med fokus på kortreiste produkter.

Historie og samtid i skjønn forening

Wergelandshaugen er blitt et levende sted der kunst, arkitektur, natur og mennesker møtes. Her har man lyktes å skape noe helt nytt og enestående på historisk grunn, og forent fortid og samtid på suverent vis – til glede for både lokalbefolkningen, kunstnere og de mange besøkende.

Du finner enda mer detaljert informasjon i vår artikkel på Schüco Knowledge.