Marco Testa, adm. dir. hos Reflex Arkitekter i Stockholm
Tonje Frydenlund, driftssjef i Snøhetta i Oslo
Kim Herforth Nielsen, grunnlegger av 3XN i København
- Vi har et stort ansvar for å gjøre det riktig. Byggebransjen står for nesten 40 prosent av de globale CO2-utslippene. Hvis vi kan redusere CO2 med 50 prosent, tenk hvilken effekt det vil ha på det totale tallet! Vi trenger og må gjøre noe. De fleste kundene, som de vi har i London, har et sunt syn på bærekraft, sier Kim.
Se også vår temaside om Schüco sin tilnærming mot en klimanøytral fremtid.
Det finnes ingen generell regel som sier at et bestemt materiale alltid er mer bærekraftig enn et annet når man skal designe en bygning. Det er viktigere å ta hensyn til bygningens beliggenhet.
Kim fremhever betydningen av lokal forankring og av å vurdere materialer ut fra prosjektets krav, opprinnelse og tilgjengelige miljødokumentasjon.
- Vi har en åpen tilnærming til materialer, vi velger ikke ut noe spesifikt materiale fremfor andre. Vi utvikler bygninger med aluminium, glass, tre og ulike betongtyper. Vi bruker alltid robuste, langvarige og resirkulerbare materialer, sier Marco.
- Vi arrangerer alltid en intern workshop for å fastsette mål og finne løsninger. Vi velger materialer, ut fra kvalitet, forventet levetid og prosjektspesifikke klimagassdata, sier Tonje.
Når det gjelder gjenbruk og resirkulering av materialer, tar Marco til orde for bruk av BIM, Building Information Model.
- Jo mer detaljert vi jobber, desto flere muligheter skapes det for demontering og mulig ombruk eller materialgjenvinning i en senere fase, forklarer Marco.
For å maksimere fleksibiliteten og tilpasningsdyktigheten til en bygning over tid, bør arkitekten ta hensyn til at bygningen kan få en annen bruk i fremtiden.
- Vi må konvertere flere bygninger og bygge færre nye. Vi jobber mye med å konvertere bygninger, gjøre om kontorer til hoteller og boliger - og omvendt. Så vi tenker alltid på at bygningen skal kunne bli noe annet, sier Marco.
- Det handler om transformasjon i tillegg til renovering. Det er et område som har vokst mye hos oss. I Sydney har vi for eksempel forvandlet det eksisterende QQT Tower, utnyttet strukturen og doblet arealet, sier Kim.
Bygningens energieffektivitet er noe som alltid også bør integreres i designfasen.
Tonje viser til prosjekter der beregnet energiproduksjon sammenholdes med beregnede klimagassutslipp over en definert periode og systemgrense.
- Det handler mye om forholdene på stedet. I Lausanne har vi skapt en bygning der vannet fra Genèvesjøen brukes til å varme opp og kjøle ned bygningen. Det samme gjorde vi med FN-bygningen i havnen her i København. Vi har også solcellepaneler på begge disse bygningene, fortsetter Kim.
- Jeg ser frem til alle de nye teknologiene som vil gi oss nye muligheter. Vi er bare i begynnelsen av den reisen med gjennomsiktige solceller og seks millimeter glass med samme u-verdi som 3-lags glass. Så har vi mye å gjøre når det gjelder resirkulering. Det finnes utrolig mange materialer som kan settes sammen og leve videre i fremtiden, sier Marco.
Les også: Nord-Tysklands største skolebygg i tre
Effekten fremstilling og bruk av ulike materialer har på miljøet bør vurderes med basis i hele livsløpet og potensialet for gjenvinning. Forventet levetid, påkrevd vedlikehold under livsløpet, materialbehandling etter endt funksjonstid utgjør elementer i det totale regnskapet. Utvinning av alle typer råvarer innebærer inngrep i naturen. Vekst som driver i samfunnet innebærer også et økende omfang av naturinngrep med negative konsekvenser for miljøet, et faktum som underbygger behovet for i størst mulig grad å legge til rette for ombruk og resirkulering når bygningsmasse må rives.
Valg av holdbare materialer og et design som teknisk og estetisk står seg over lang tid bidrar til at levetiden øker. Dagens tekniske løsninger står for bygningsfysiske ytelser som riktig anvendt gir mulighet for lange livsløp.
Aluminium kan materialgjenvinnes etter demontering, innsamling og sortering, mens faktisk gjenvinningsgrad avhenger av den relevante materialstrømmen. Samtidig innebærer materialets bestandighet at produkter av aluminium lever lenge, noe som igjen bidrar til å begrense tilgangen på skrap. Høy etterspørsel fører derfor til at mer enn halvparten av aluminium som produseres foreløpig utvinnes av jomfruelig materiale.
Levetid og begrensede krav til vedlikehold utgjør to åpenbare fordeler med aluminium som vanligvis ikke tas med materialets energiregnskap. En EPD er ikke det samme som dokumentert faktisk levetid. Forventet brukstid for vinduer, dører og fasadeelementer må vurderes ut fra komponent, eksponering, utskiftinger og vedlikehold. Selv om lang brukstid kan redusere tilgangen på skrap, kan det ligge miljømessige gevinster i å ta vare på levetids- og ombrukspotensialet for fasadeelementer av aluminium.
Large Project Manager