Effekten fremstilling og bruk av ulike materialer har på miljøet bør vurderes med basis i hele livsløpet og potensialet for gjenvinning. Forventet levetid, påkrevd vedlikehold under livsløpet, materialbehandling etter endt funksjonstid utgjør elementer i det totale regnskapet. Utvinning av alle typer råvarer innebærer inngrep i naturen. Vekst som driver i samfunnet innebærer også et økende omfang av naturinngrep med negative konsekvenser for miljøet, et faktum som underbygger behovet for i størst mulig grad å legge til rette for ombruk og resirkulering når bygningsmasse må rives.
Valg av holdbare materialer og et design som teknisk og estetisk står seg over lang tid bidrar til at levetiden øker. Dagens tekniske løsninger står for bygningsfysiske ytelser som riktig anvendt gir mulighet for lange livsløp.
Aluminium kan materialgjenvinnes etter demontering, innsamling og sortering, mens faktisk gjenvinningsgrad avhenger av den relevante materialstrømmen. Samtidig innebærer materialets bestandighet at produkter av aluminium lever lenge, noe som igjen bidrar til å begrense tilgangen på skrap. Høy etterspørsel fører derfor til at mer enn halvparten av aluminium som produseres foreløpig utvinnes av jomfruelig materiale.
Levetid og begrensede krav til vedlikehold utgjør to åpenbare fordeler med aluminium som vanligvis ikke tas med materialets energiregnskap. En EPD er ikke det samme som dokumentert faktisk levetid. Forventet brukstid for vinduer, dører og fasadeelementer må vurderes ut fra komponent, eksponering, utskiftinger og vedlikehold. Selv om lang brukstid kan redusere tilgangen på skrap, kan det ligge miljømessige gevinster i å ta vare på levetids- og ombrukspotensialet for fasadeelementer av aluminium.