Bak Hildburgschule, den integrerte videregående skolen (IGS) i Rinteln, ligger en historie som vil være gjenkjennelig for mange som arbeider med offentlige byggeprosjekter. Fylket Schaumburg trengte et nybygg for å samle flere skolelokasjoner, og beslutningen om å bygge i tre kom etter lange politiske diskusjoner om materialvalg. At resultatet ble Nord-Tysklands største offentlige skolebygg i tre på dette tidspunkt, skyldtes ikke minst en pragmatisk mulighet: Fylkets egen skogforvaltning kunne levere tilstrekkelige mengder lerketre fra sine skoger i nærområdet. Dermed kunne prosjektets materialkonsept knyttes til tilgangen på lerketre fra byggherrens egen skog i nærområdet.

Arkitektkontoret Bez+Kock Architekten fra Stuttgart vant konkurransen i 2017 og leverte et bygg som stod ferdig i 2021 – en enkel, rektangulær bygningskropp på 112 meters lengde, med et bruttoareal på 9 315 kvadratmeter fordelt på to etasjer, dimensjonert for inntil 900 elever. Nybygget er plassert slik at det sammen med det eldre gymnasbygget danner en felles, beskyttet skolegård. Et grep som både arkitektonisk og organisatorisk legger til rette for samhandling mellom de to skolene, som deler aula, mensa og bibliotek.

Med sin rolige geometri danner nybygget en bevisst kontrast til nabobygget Gymnasium Ernestinum, en typisk betongskole fra 1975. Der det eldre bygget representerer sin tids industrialiserte byggeskikk, svarer Hildburgschule med et tydelig alternativ i materialvalg, og reiser samtidig spørsmålet om hvordan en bygningskropp i tre forholder seg til kravene om dagslys, brannsikkerhet og holdbarhet i de mest eksponerte fasadepartiene.

Les også: Cissi Klein vgs setter ny standard for bærekraftige skolebygg

I Hildburgschule er treet ikke bare konstruksjonsmateriale, det er selve designgrepet. Bygget er oppført som en demonterbar massivtrekonstruksjon med rammefasade i tre og tre-betong-hybriddekker. Vegg- og takelementer ble prefabrikkert og senere montert på byggeplassen. Betong er kun brukt der det er konstruktivt nødvendig: til grunnplate og hybriddekker i første etasje, totalt 2 650 kubikkmeter mot 2 815 kubikkmeter tre.

Det avgjørende arkitektoniske grepet er at nesten alle bærende elementer og bygningsdeler i tre er synlige innvendig. Bjelkelag, søyler og veggelementer eksponeres og gir rommene en tydelig rytme og materialkarakter. Ifølge arkitektene skal overflatene gi et inntrykk av kvalitet og autentisitet, og dermed bidra til at elevene setter pris på skolen sin. Det er en ambisjon som strekker seg utover det rent estetiske. Det handler om å skape tilhørighet gjennom materialopplevelse.

Konstruksjonen er prosjektert for demontering. Dette kan gi mulighet for at enkelte bygningsdeler demonteres og vurderes for videre bruk eller materialgjenvinning, avhengig av delenes tilstand, tekniske krav og tilgjengelige løsninger på demonteringstidspunktet. Prosjekteringen for demontering illustrerer hvordan fremtidig håndtering av bygningsdelene kan inngå som en del av konstruksjonskonseptet.

Innvendig kompletteres trevirket av en bevisst redusert materialpalett: mørkegrønt gummigulv med knotter i klasserom og fellesområder, polerte betongsteinplater i øvrige soner, og teglfargede tekstilrullegardiner. Sittebenker og elevskap er spesialdesignet i ubehandlet tre av arkitektkontoret selv. Akustikkplater mellom de synlige trebjelkene i tak og vegger inngår i løsningen for romakustikk.

Mot skolegården åpner byggets hele 112 meter lange sørside seg som en transparent inngangssone som arkitektene kaller «skolestreet». Denne sonen fungerer som overbygd pauseområde, kommunikasjonsflate og adkomst til de ulike læringsklustrene. Foran inngangspartiet danner en rekke av trestolper en slags søylegang som skaper en lavterskeladgang til skolens indre.

Her spiller samspillet mellom tre og aluminium en viktig rolle. Fasaden er utført som en bærende søyledragerkonstruksjon med Schüco FWS 50 post-og-rigel-fasade, med gulvdype glasspartier som slipper dagslys helt inn i byggets kjerne. Vindussystemet Schüco AWS 75.SI+, er utført i svart eloksert aluminium og står i en berikende materialkontrast til det rødliglyse lærketreet. Det er en kontrast som er nøye tilsiktet: Det mørke aluminiumet understreker trevirkets varme farge og naturlige tekstur, samtidig som det tilfører bygget en presis, teknisk kant som signaliserer kvalitet.

Aluminium er benyttet i eksponerte fasadesoner, mens lerketre er brukt på mer skjermede flater. Materialene må inspiseres, rengjøres og vedlikeholdes i samsvar med produkt- og prosjektanvisningene. Resultatet er en fasade der materialene er plassert ut fra arkitektoniske, konstruktive og eksponeringsmessige hensyn.

Inngangsdørene er utført med Schüco ADS 75 HD.HI, et system utviklet for inngangspartier med høy bruksfrekvens og dokumenterte termiske egenskaper i den valgte konfigurasjonen. I områder med brann- og røykskjermingskrav benyttes Janisol 2 EI30, et stålprofilsystem som gir 30 minutters brannmotstand uten å bryte med det gjennomgående slanke profiluttrykket.

For et trebygg av denne størrelsen er brann- og røykskjerming et sentralt prosjekteringstema. Kombinasjonen av Janisol stålprofiler i kritiske soner og Schüco-aluminiumssystemer i de øvrige fasadepartiene viser hvordan et konsekvent trebygg likevel kan integrere metallbaserte løsninger der funksjonskravene krever det, uten at det arkitektoniske helhetsinntrykket svekkes.

Byggets planløsning er et direkte svar på et pedagogisk konsept: læringshus. Hvert årstrinn er organisert som en selvstendig liten skole, bestående av fem klasserom, et grupperom, et lærerværelse og et felles midtpunkt for uformelle møter mellom elever og lærere. Disse enhetene er formet som U-er som kobles sammen og danner fire innvendige gårdsrom.

Gårdsrommene tjener flere funksjoner: De gir dagslys og orientering i et stort bygg, de fungerer som lekeområder eller innendørs hager, og de skaper tydelig identitet for hvert kluster. I et 112 meter langt bygg er dette et vesentlig grep. Uten gårdsrommene ville de indre sonene vært avhengige av kunstig belysning og mekanisk ventilasjon. Gårdsrommene bidrar til å føre dagslys og muligheter for naturlig ventilasjon inn i byggets indre soner.

Kombinert med den gjennomgående «skolestreeten» langs sørsiden oppstår et romlig nettverk der bevegelse, dagslys og fellesskap henger naturlig sammen. «Skolestreeten» er ikke bare en korridor, men et sosialt rom som knytter sammen byggets ulike deler og gir daglig kontakt mellom elever på tvers av årstrinn.

Universell utforming er gjennomført konsekvent. Bygget er planlagt barrierefritt fra starten, ikke tilpasset i etterkant.

Les også: Campus Kristiansund skaper nytt kunnskapsmiljø i sentrum

Hildburgschule er ifølge prosjektbeskrivelsen planlagt og oppført etter KfW-55-standard. Energikonseptet omfatter lokal fjernvarme, naturlig ventilasjon og solcelleproduksjon. Ifølge prosjektopplysningene leveres oppvarming fra et lokalt fjernvarmenett med et biogassbasert kraftvarmeverk og har derigjennom en oppgitt primærenergifaktor på 0,00.

Varmedistribusjonen er differensiert etter bruk: Gulvvarme i fellesarealer for jevn grunntemperatur og konvektorovner i klasserom for rask oppvarming ved behov. Det er en løsning som gir fleksibilitet i en skolehverdag der rombruken varierer gjennom dagen. De fleste rom ventileres naturlig, med automatisert nattavkjøling via takvinduer om sommeren. Friskluft kommer inn gjennom vertikale vinduer, mens avtrekket skjer via takvinduer i korridortakene. Solcelleanlegget på taket er ifølge prosjektopplysningene beregnet til å produsere om lag 176 000 kWh per år. Dette kan sammenholdes med byggets oppgitte forventede strømforbruk på rundt 200 000 kWh per år.

Tilnærmingen viser at et stort offentlig bygg i tre kan kombinere lavteknologiske prinsipper, naturlig ventilasjon, synlig bærekonstruksjon og demonterbarhet med målrettet teknologi. Strategien kombinerer naturlig ventilasjon, fjernvarme og lokal solcelleproduksjon. Den faktiske effekten på driftskostnadene avhenger av energibruk, drift, vedlikehold og fremtidige energipriser.

Les også: Barnesykehus med balanse mellom funksjon og velvære

En detalj som gir prosjektet en uvanlig dimensjon: Elevene ved Hildburgschule har selv plantet over 300 nye lærketrær i skogen der treet til skolen ble felt. Lærketrærene som ble brukt i bygget ble plantet på 1950-tallet. De nyplantede trærne kan høstes på 2090-tallet, og da er dagens femteklassinger for lengst blitt pensjonister.

Plantingen knytter skolens materialhistorie til forvaltningen av den lokale skogen over tid. Sammen med den demonterbare konstruksjonen gir dette elevene et konkret utgangspunkt for å lære om materialbruk, skogbruk og bygningers livsløp.

For arkitekter og rådgivere som arbeider med offentlige byggeprosjekter i tre, er Hildburgschule et verdifullt referanseprosjekt. Ikke fordi det er en teknologisk ekstremsport, men fordi det viser at et konsekvent trebygg i stor skala kan realiseres med nøkterne midler, forutsatt at materialpaletten er gjennomtenkt og at aluminium-glass-systemene håndterer de funksjonene treet ikke kan løse alene: dagslys, brannsikring, holdbarhet i eksponerte soner og den presise materialkontrasten som løfter helheten. Juryen for Deutscher Architekturpreis fremhevet den demonterbare lavteknologiske konstruksjonen, energiforsyningen og bruken av lokalt byggemateriale.

Les også: Knarvik kirke - prisvinnende trekirke