Det er en allmenn interesse i å bevare Kockums sjel, som er nært knyttet til Malmö som by. Det ligger også en stor verdi i å bevare områdets atmosfære og karakter.

De bevarte bygningene ligger her og der, helt uten symmetri spredt over et stort område. Dette gjør meg som besøkende nysgjerrig. Hva slags aktiviteter har disse bygningene huset tidligere?

Les også om Sjustjärnan i Malmö: En bygning med fokus på mennesker og miljø

Flere gamle, vakre teglsteinsbygninger blir bevart for ettertiden, mens alle bygningene med metallfasader rives. Teglsteinen har en enkel og veldefinert kvalitet. Imens brukes metallfasadene igjen som byggemateriale. De enkelte bygningene som bevares, er underlagt vernebestemmelser, men samtidig skal de tilpasses dagens moderne krav til energi og sikkerhet.

- Byggene har helt ulike forutsetninger og er teknisk utfordrende, samtidig som de har fantastiske arkitektoniske verdier. Resultatet er blitt bedre enn jeg våget å drømme om, sier Erik Wennerholm, prosjektleder for infrastruktur i Varvsstaden, om de tre byggene som er bevart: Magasinet, Gjuteriet og
Snickeriet.

Peab kjøpte området i 2005, og seks år senere ble det utarbeidet et planprogram. Malmö by, med sin stadsarkitekt, byantikvar og byggesaksavdeling, var drivkraften bak utviklingsplanen for Varvsstaden.

Verftsområdet, har lenge vært avstengt og utilgjengelig for innbyggerne i Malmö. En gang en mektig industri, som plassert mellom sentrum og Västra hamnen, vendte ryggen til sentrum. Nå har bydelen vendt fronten mot byen, blant annet ved hjelp av flere broer som forbinder det gamle verftsområdet med sentrum.

- Det er ekstremt viktig at bygningene passer inn i bylivet med gater og parker, slik at det blir et levende nabolag, forklarer Erik.

Les også: Glassfasader på kulturminnet Mølla

De bygningene som ikke blir bevart, blir demontert, og alt materiale som kan gjenbrukes, blir lagret i bydelens egen materialbank. Det er gjort en stor innsats for å kartlegge alle bygningene på området.

Gjenbruk er stikkordet for hele bydelen. I Varvsstaden ligger forholdene til rette for å jobbe med sirkulær bygging på en ansvarlig måte gjennom storstilt ombruk og gjenvinning. Alt materiale som demonteres, lagres i påvente av å få en ny plass og funksjon i området.

På mange måter er det Schücos fasadesystem FWS 50, vindussystem AWS 75 og dørsystem ADS 75.SI som gir bygningene deres moderne utseende, og som forener den rå industrikarakteren og de resirkulerte materialene med nåtiden. Schücos ulike systemer har blitt brukt konsekvent i de tre
bygningene.

Arkitekter fra flere firmaer har arbeidet med å gi de gamle bygningene ulike design og uttrykk. Som et pilotprosjekt ble verftets administrasjonsbygning omgjort til et hotell med små leiligheter for langtidsopphold. Deretter var det Magasinets tur. Joakim Lyth hos Wingårdhs Arkitekter var ansvarlig for begge.

- Det er mye å hente på å forsterke energien i en eksisterende bygning. Det er en av nøklene. Veggene skal ikke males eller pusses, men teglsteinen skal være synlig, sier Joakim.

Magasinet er en lang og bred bygning med store volumer som var i relativt god stand. Dette ga gode forutsetninger for å bygge det om til kontorer.

Wingårdhs Arkitekter er plassert i første etasje i ett stort rom, 100 meter langt, 15 meter bredt og med en takhøyde på fem meter. I midten av lokalet har de valgt å plassere tre kryssfinerkasser foret med absorbenter. Kassene inneholder møterom, inngangsparti og toaletter. I andre etasje av kassene er det lagerplass. Rommet er intakt, med den opprinnelige malingen på veggene, men med gjennomtenkt belysning, god akustikk og gardiner i samme farger som veggene og mange planter.

- Utfordringen var å skape et attraktivt og trivelig miljø i noe som er rått og ubehandlet. Midt i det røffe har vi et fantastisk klima, det er varmt om vinteren og kjølig om sommeren. Vi har et godt lydnivå fordi alle vegger og tak er dempet. Så det er et veldig fint miljø å jobbe i. Selv om det er røft og tøft, elsker alle de ansatte å komme hit. Det frigjør mye energi å være på et sted som ikke er perfekt når man har et kreativt yrke, sier Joakim.

Teglveggene i Magasinet er kjegleformede, tykkere nederst og tynnere jo høyere opp i bygget du kommer. Derfor måtte toppetasjen tilleggsisoleres. De enkeltkoblede støpejernsvinduene ble pusset og malt på stedet og deretter utstyrt med isolerende rammer på innsiden.

Schüco dører (ADS 75.SI), vinduer (AWS 75.SI) og større fasadepartier (FWS 50) kompletterer bygningen med et moderne og energieffektivt klimaskall. Schüco partner AGF System monterte alle aluminiumseksjoner som glasstak, fasader og faste vinduer.

- Schüco er et enkelt valg. Alle vet hva det er, du vet hva du får, og mange kan installere produktene. Det er en gitt løsning, sier Joakim. Wingårdhs kontor i Kockum-området er ikke et tøft miljø, men det er også så langt unna hvitt, friskt og organisert som man kan komme. Joakim ser dette som en fordel. - Innsiden er så uforandret som mulig, noe som er viktig for opplevelsen. Faktisk har dette kontoret betydd mye for oss. Vi får mange besøkende, folk som vil komme hit og se. Alle synes det er fascinerende, sier Joakim.

Det gamle støperiet ligger ved det indre havnebassenget, havnepromenaden og tørrdokken. Bygningen var i hovedsak en ruin, selv om den hadde to noenlunde komplette gavler og en solid stålramme innvendig. Men de langsgående veggene var i dårlig stand. Transformasjonen startet i 2021, og den var full av utfordringer. Peab måtte for eksempel rive taket, noe som måtte gjøres trinn for trinn.

- Vi måtte jobbe i etapper, ellers kunne huset falle fra hverandre. Vi måtte rive to takstoler om gangen og deretter sette inn nye, før vi kunne gå løs på de neste to. Metoden var både tidkrevende og komplisert, sier Matz Thuresson, anleggsleder i Peab.

I gavlene er de enorme støpejernsvinduene beholdt og tilleggsisolert. Langsgående sider har fått helt nye vegger, murt opp med resirkulert teglstein, og med fasadevinduer som gir rikelig med lys. Som en gammel relikvie står deler av de gamle, ødelagte ytterveggene igjen på innsiden, og kan beskues gjennom de nye vinduene.

- Konstruksjonsmessig bygde vi et nytt hus inne i det gamle huset. Det var mange utfordringer med å få bjelkelag, forbindelser og detaljer til å stemme. Vi har hatt mye fokus på detaljer, forklarer Matz.

Limtrebjelkene er festet til de gamle tverrbjelkene og bærer bygningens nye øvre etasjer. Etasjene er inn- glasset mot inngangen og åpne mellom hverandre. Alt ser ut til å sveve, noe som gir en magisk følelse. Et tjuetalls lamper fra de gamle verkstedhallene henger ned fra det høye taket.

- Det er en spenning mellom det nye og det gamle. Det nye interiøret skal passe inn i et gammelt skall. Det gjør at det blir litt skjevt noen ganger. Det skaper mye karakter. Tidligere var det ett stort rom, og nå legger vi inn nye gulv med nye høyder, noe som gjør at de ikke er perfekt tilpasset vinduene, så vi får mange interessante møter mellom det nye og det gamle, sier Johan Pitura, arkitekt hos Kjellander Sjöberg, som er ansvarlig for støperiets nye utforming.

Følelsen av industrihallens imponerende, robuste rom er bevart. I første etasje er det restaurant og Oatlys foajé, men det er også lagt opp til offentlige funksjoner som kafé og utstillingslokaler.

- Vi har fått mye ut av blandingen av gammelt og nytt. Blandingen skaper store kvaliteter. Vi er veldig interessert i hvordan man kan gjenskape denne kvaliteten når man har et blankt ark, når man skaper noe helt nytt, sier Johan.

Les også: Fra kornsilo til Kunstsilo

Den gule, mønstrede teglsteinsfasaden skiller bygningen fra de andre rødfargende teglsteinshusene i Kockumområdet. Vinduene er utført i en middelalderinspirert rundbuestil. Det er fortsatt spor etter påbygg på bygningen både på 1930- og 1970-tallet.

I 2022 startet ombyggingen av Snickeriet, den eldste bevarte bygningen i området. Den største utfordringen var at huset lå for lavt i forhold til de omkringliggende bygningene. For å beskytte bygningen mot 100-årsregn måtte den heves med en halv meter, så hele huset ble løftet på spektakulært vis. Men det ble også gjort andre store inngrep for å bevare og modernisere bygget.

- Vi måtte heve bygningen generelt for å unngå kapillærsug i fasaden. Innvendig beholdt vi det eksisterende tregulvet. Deretter rev vi taket og hevet hele toppetasjen med én meter for å skape en god takhøyde for kontorer, forklarer Matz.

Den sterke industrielle karakteren er bevart etter ombyggingen til moderne kontorer for et advokatfirma. Nye, åpne trapper ble bygget innvendig for å forbinde etasjene.

Den øverste etasjen har fått et lanternelignende utseende med fasadesystemet FWS 50. Rundt 80 vinduer, sørger for godt lysinnfall. Her er også en ASE 80.HI skyvedør montert som utgang til en vestvendt terrasse.

Både Gjuteriet og Magasinet har mottatt Malmös byutviklingspris. Gjuteriet ble også nominert til Kasper Salin-prisen 2024. Varvsstaden har blitt et av de større og mer profilerte gjenbruksprosjektene i Sverige. Mange ønsker å besøke bydelen, fra kommunale representanter til eiendomsutviklere og byggherrer, for å oppleve den upolerte, uventede og usminkede Varvsstaden.

Den gang, for 40 år siden, da beslutningen om å legge ned verftet ble tatt, var skuffelsen stor. Malmös selvtillit ble knust, og det tok mange år før byen kom seg på fote igjen. Men i løpet av de siste 30 årene har en sliten industriby blitt forvandlet til en moderne kunnskapsmetropol. Den gamle oljehavnen har blitt forvandlet til et pulserende sted med universiteter, oppstartsbedrifter og Turning Torso. På nabotomten blir nå restene av byens stolthet, Kockums skipsverft, forvandlet til noe nytt og spennende. En drøm for industriromantikere å valfarte til.