Kornsiloen i Kristiansand ble fullført i 1935 og har siden vært en ikonisk bygning i Kristiansand. Opprinnelig besto den av 15 sylinderformede 38 meter høye celler, et elevatortårn og en lagerbygning, og ble i 1939 utvidet til totalt 30 celler.

Bygningen var den første i Kristiansand som representerte funksjonalismen, preget av store flater, rette linjer og geometriske former. Arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland sto bak designet, og i 1939 mottok de Houens Fonds Pris for god arkitektur for siloen.

I 2008 ble kornsiloen nedlagt og to år senere vedtok bystyret at bygningen skulle bevares.

Nicolai Tangen skjenket i april 2015 sin omfattende private kunstsamling til Sørlandets Kunstmuseum og foreslo at kornsiloen skulle omgjøres til Kristiansands nye kunstmuseum. Ideen ble godt mottatt og i 2016 vedtok bystyret i Kristiansand å sette av 50 millioner til prosjektet.

Påfølgende år ble det avholdt en internasjonal arkitektkonkurranse for å utforme det nye kunstmuseet i den tidligere kornsiloen. Konkurransen tiltrakk seg over 100 bidrag fra 17 land. Arkitektfirmaene Mestres Wåge Arquitectes, BAX og Mendoza Partida vant med sitt forslag og juryen uttalte: «Forslaget balanserer elegant mellom respekt for siloens kvaliteter og en fantasifull holdning til de skulpturelle og romlige opplevelsene den tilbyr.»

Les også om museet i Danmark: En eventyrskog i byen - bli med inn i H.C. Andersens spennende verden

Første etasje er åpen og er blitt et offentlig byrom for Kristiansand. En stor trapp forbinder alle etasjer, og glassvegger gir innsyn til Silosalen fra ulike nivåer. På toppen av siloen ligger Panoramabaren med uteservering og 360-graders utsikt over Odderøya, byen og fjorden.

Les også: Oslos beste uterom med akevittbar

I tillegg til restaurering og ombygging av kornsiloen er det lagt til to nye bygg: Et fem etasjers bygg på østsiden som fungerer som museum og kontor, og lagerbygget på sjøsiden i fire etasjer med takterasse og museumsareal. Butikker, restauranter og auditorium ligger i første etasje.

Ombyggingen av kornsiloen til Kunstsilo viste seg å bli en teknisk krevende prosess. I tillegg til riving av 3 000 tonn betong og stål måtte det utvikles et nytt bæresystem for å avlaste den gjenværende strukturen etter utskjæringene i siloen. Siloens struktur og arbeidet med de 30 søylene satte store krav til HMS-arbeidet og det ble øvet på rømming og evakuering sammen med Brannvesenet.

Høye sikkerhetskrav ble implementert for å beskytte den verdifulle kunsten som skulle stilles ut, inkludert et ekstra sikkert rom for kunstverk verdt opptil 200 millioner kroner. Tekniske anlegg for ventilasjon og fuktstyring ble nøye integrert for å oppfylle konservatoriske standarder. Rådgivere og sikkerhetseksperter fra blant annet Rambøll ble involvert tidlig i prosessen for å håndtere disse utfordringene.

Schüco partner NorDan Rubicon stod for utforming og leveranse av spesialtilpassede glass- og aluminiumsfasader, glasstak og glassrekkverk. Teknisk sjef og prosjektleder Ali El Hajj understreker ikke bare de høye sikkerhetskravene, men også bruk av jernfrie glass i prosjektet.

Sammen med Kilden teater- og konserthus, Kulturskolen, Vest-Agder-museet og kunstnerkolonien på Odderøya har kunstsiloen blitt en integrert del av Kristiansands nye kulturkvartal. Denne plasseringen skaper et samlet kulturelt miljø med sterke regionale ambisjoner.

Tilleggsvolumet på østsiden av siloen bidrar til å skape varierte byrom både mot Kulturskolen og Kilden. Forskyvningen av nybygget gjør at den sørlige fasaden når helt ned til bakken ved Kanaltorget, noe som aktiverer byrommet og legger til rette for økt urban aktivitet.

Museet huser nå både Tangen-samlingen og Sørlandets Kunstmuseums faste samlinger, og har dermed etablert seg som et kulturelt kraftsenter i Kristiansand. I tillegg tilbyr det internasjonal digital samtidskunst, temporære utstillinger, foredrag, konserter og workshops.

På halvannen måned etter åpningen har museet tiltrukket over 45 000 besøkende, noe som indikerer en betydelig økonomisk og turistmessig innvirkning for regionen. Kristiansand har dermed fått et internasjonalt kjent kunstmuseum som tiltrekker turister fra hele verden.

Dette har også medført stor medieoppmerksomhet og anerkjennelse i internasjonale medier som CNN, Forbes og Financial Times hvor det er omtalt som en av verdens mest betydningsfulle nye bygninger og destinasjoner. Time Magazine har til og med oppført kunstmuseet på sin liste over World's Greatest Places 2024.

Forvandlingen av kornsiloen til Kunstsilo er en del av en internasjonal trend der industrielle bygg får nytt liv blant annet som kunst- og kulturarenaer. Nedlagte industriområder gjøres til attraktive byområder og er en del av en bredere bevegelse mot sirkulær økonomi hvor målet er å utnytte naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig for å redusere behovet for nye ressurser.

Ifølge FNs ressurspanel er restaurering av eksisterende bygg og gjenbruk av bygningsmaterialer viktige tiltak for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Det er imidlertid utfordringer knyttet til regelverk, standarder, og dokumentasjon som må overvinnes for å muliggjøre industriell skala gjenbruk.

Les også om gjenbruk av industrielle bygg i Trondheim:
ArchiWalks Trondheim: Fra Solsiden til K-U-K på tre timer

Besøkstallene underbygger at prosjektet har blitt en stor suksess og understreker viktigheten av innovativ gjenbruk av industrielle bygg. Arkitektonisk nytenkning viser at man kan tilføre bymiljø nye arenaer og muligheter for vekst. Kristiansand har her fått en ny stjerne på kulturkartet, som vil inspirere og engasjere i mange år fremover.