En vakker vinterdag julen 2020 stanset paret Marie og Daniel Gonzaga ved et "Til salgs"-skilt like ved naturreservatet Tjurpannan i Tanum kommune.

– Vi hadde sett på tomten, som var en av tre fradelte, på Hemnet tidligere. Men prisen var utenfor vårt budsjett. Så tok vi en spasertur i vinterlandskapet. Det var vakkert og frostig, solen strålte og landskapet var fantastisk. Vi dro hjem og regnet på det en gang til, fikk regnestykket til å gå opp og la inn et bud, sier Marie.

Det de kjøpte, var en litt karrig tomt med svaberg, furutrær og lave busker, helt i utkanten av det hei-landskapet som er en del av naturreservatet Tjurpannan. På den andre siden av heiene, knapt en kilometer unna, ligger havet, med svabergbad for de modige, salte vinder som uhindret har fått fart over Skagerrak, og en skipsled som sjøfarere i alle tider har fryktet.

For familien Gonzaga var både beliggenheten og følelsen perfekt. De henvendte seg til Daniels søster Isabell, som sammen med sin mann driver arkitektfirmaet HelgessonGonzaga, som nylig hadde flyttet ned fra Stockholm til nærliggende Grebbestad. De fikk frie tøyler, men med et budsjett å forholde seg til.

– Marie og Daniel hadde ingen tydelig idé om hva de ville bygge, mer en følelse. Det viktigste var at det skulle gli inn i naturen og etterlate så lite avtrykk som mulig, sier Isabell.

– Vi beskrev det litt som et luksuriøst telt man hadde slått opp på en fantastisk plass over natten, og at det skulle være like enkelt å komme ut i naturen som å åpne glidelåsen på teltet,
sier Marie. I tillegg var budsjettet en begrensning.

– Men det er jo nettopp dette vi arkitekter er gode på, å velge materialer og løsninger som ikke koster så mye, men som virkelig ikke ser billige ut, sier Isabell.

Sluttresultatet ble et 80 kvadratmeter stort trehus, hvor innsatsen er lagt på vinduspartier langs hele den vestlige og østlige siden av huset. Det innebærer totalt åtte moduler, hver med en fast og en åpningsbar del med skyvedør. På denne måten kan huset åpnes opp både billedlig og bokstavelig, mot naturreservatet og solnedgangen i vest, samt mot dyreinnhegninger i øst, mens sidene som vender mot nabohus og veien nedenfor er helt i tre og uten innsyn.

Stammen er søyler av limtre som står i stolpesko fast forankret i den bohuslenske granitten under huset. Søyler, gjennomgående vinduspartier og den tjærede trefasaden gir huset et svevende, litt kamuflert inntrykk. – Litt som om det bare er sluppet ned her, midt i naturen, sier Marie.

Sommeren 2021 rakk de å få opp reisverket og gjøre grunnarbeidet. Men til høsten endret planene seg, forteller Marie.

– Vår opprinnelige plan var å la snekkere bygge huset. Men så begynte prisene å stige kraftig, og vi skjønte raskt at vi måtte gjøre i hvert fall litt selv for å klare budsjettet vårt. Heldigvis hadde vi kjøpt vinduene med montering – det hadde vi aldri klart selv. Men til slutt ble det slik at vi gjorde alt selv etter at snekkerne hadde gjort huset tett mot vær og vind. Hun forteller at de tilbrakte all fritid mellom september og påsken året etter i huset.

– Det var slitsomt. Vi er ingen snekkere. Vi er ingeniører, og slike har en tendens til å tenke litt for mye. Så det tok tid … men materialsvinnet ble i det minste minimalt.

House Tjurpannan, som det heter, kan deles opp i fire like store deler, noe som gjør det enkelt å beskrive planløsningen. Fra sør til nord: inngangsdelen med teknisk rom, bad, oppbevaring og barnas soverom med fire soveplasser. Deretter kjøkkenet, så stuen, og lengst mot nord de voksnes soverom. Rommene er delt opp av vegger med plywood som ikke går helt ut til vinduene, men etterlater passasjer på begge sider.

Skilleveggene førte til en viss diskusjon. Ekteparet Gonzaga hadde sett for seg et lyst interiør, slik at huset skulle føles større. Men Isabell hadde andre planer: mørke, voksede vegger og plankegulv med synlig årring.

– Det var vanskelig å forestille seg helheten ut fra en liten prøvebit. Men vi stolte på Isabell og vet at hun har et utrolig øye for hvordan detaljer kan endre opplevelsen av et rom. Sier Isabell at det blir bra, så blir det bra, sier Marie.

– De mørke veggene gjør at blikket dras oppover mot det ubehandlede taket, og fremfor alt utover, mot naturen, og det er det viktigste, sier Isabell.

Les også: Et vindu til Nordmarka

Familien tilbringer mye tid her, og drar fra hjemmet sitt i Skövde, omtrent to og en halv time unna, så snart de har mulighet.

– Dette er mitt paradis, mitt sted for å hente meg inn. Det er så mye enklere å være her, færre ting og nærmere naturen, sier Marie. Men de vil ikke la huset begrense dem.

– Det skal ikke hindre oss fra å ha andre typer ferier om sommeren. Da kan vi forresten leie ut huset, det har gått veldig bra hittil. Mange som leier er arkitekter eller designinteresserte, og noen takker til og med for at vi leier ut så flere kan få oppleve å bo slik, sier hun.

Huset har også fått ros i bransjen, blitt omtalt i Svenska Fritidshus (der huset ble kalt en portal til naturen) og fått stor oppmerksomhet også utenfor Sveriges grenser. Folk tar kontakt med Isabell og vil ha tegninger, så hvem vet, liknende sommerhus dukker kanskje opp andre steder.

– Men helt likt blir det nok ikke i så fall. Det er jo designet for å passe akkurat her på granitten, i denne naturen og under de forutsetningene som finnes nettopp ved Tjurpannan, sier Isabell.