Hernesaari-halvøya ligger knapt to kilometer fra Helsinkis sentrum, men oppleves som et kystlandskap fra den ytre skjærgården. Området er under transformasjon fra industriområde til boligkvarter, og Helsinki by ønsket å skape liv og innhold i området mens utviklingen pågår. Oppdraget var å etablere en ny attraksjon som kunne betjene både byens innbyggere og besøkende, og som ville fungere som et aktivt møtested frem mot de planlagte boligprosjektene.

Prosessen frem til det endelige konseptet var ikke rettlinjet. Arkitektkontoret Avanto Architects arbeidet med prosjektet fra 2011, og testet underveis ideer om en midlertidig saunaby og en flytende konstruksjon. Ingen av dem lot seg realisere. Det første av økonomiske grunner, det andre fordi beliggenheten mot åpent hav og vinterpresset fra is utelukket en flytende løsning. Det tredje og endelige konseptet, en fasettert trebygning i fri form, ble til med investorene Jasper Pääkkönen og Antero Vartia som byggherrer. Löyly åpnet i juni 2016.

Les også: Arven etter skipsverftet

Den arkitektoniske ideen er bevisst enkel. Inne i kjernen ligger en rektangulær, svart boks med de oppvarmede rommene badstuer, garderober og spa. Rundt denne kjernen er det lagt et skulpturelt skall av varmebehandlet furu, skåret til med CNC-maskiner i rundt 4 000 individuelle planker. Det er dette skallet som gir bygningen dens karakteristiske uttrykk.

Trekappen er ikke et rent estetisk grep. Den fyller flere tekniske og romlige funksjoner samtidig. Lamellene gir visuell avskjerming mot innsyn i badstuarealene, uten å stenge for utsikten mot sjøen fra innsiden. Prinsippet fungerer som tradisjonelle persienner. Skallet er utformet for å skjerme de store glassflatene mot direkte solinnstråling. Det skaper også skjermede uterom mellom kjernen og kappen, slik som soner for avkjøling mellom badstubesøkene, intime terrasser i skråningene og trappetrinn opp til taket med utsiktsterrasser. Den bølgende konstruksjonen danner til og med et utendørs amfi mot sjøen, tiltenkt det planlagte marinesportssenteret i området.

Bygningen er bevisst holdt lav og langstrakt for ikke å stenge for fremtidig utsikt fra boligblokkene som skal reises i nærheten. Når det varmebehandlede treverket over tid grår og patinerer, vil bygningen, ifølge arkitektene, se ut som en stein i strandsonen.

Et sentralt grep i Löyly er at badstuene og fellesarealene vender ut mot havet, med store glassfasader som slipper inn sjøutsikten. Det er her Schüco-systemene spiller en avgjørende rolle. Fasaden benytter Schüco FWS 50.SI som del av løsningen for de store glassflatene og det arkitektoniske uttrykket.

For dørene er Schüco ADS 75 HD.HI benyttet. Systemet inngår i prosjektets løsning for utvendige dører i det kystnære Helsinki-klimaet. I tillegg er branndørsystemet Schüco ADS 80 FR 30 anvendt, som sikrer brannsikkerhet i publikumsbygget uten at det gir avkall på det arkitektoniske uttrykket. Schüco-partneren Turun Lasipalvelu Oy hadde ansvaret for leveransen.

Kombinasjonen av store, åpne glassfasader og et beskyttende ytre trelamelskall er et godt eksempel på hvordan konstruktive og klimamessige hensyn kan integreres i et samlet arkitektonisk grep, fremfor å løses separat.

Les også: Glassfasader kombinert med trematerialer

Löyly rommer tre separate badstuer, alle vedfyrte. Den første er kontinuerlig oppvarmet og alltid tilgjengelig i åpningstiden. Den andre varmes opp om morgenen og holder temperaturen gjennom hele dagen. Den tredje er en tradisjonell røykbadstue, en sjelden type i urbane sammenhenger, der varmen bygges opp over lang tid og avgis gradvis fra steinmassen. Mellom badstuene finnes et spaområde med kaldtvannsbasseng og en peisestue for hvile. Utendørs er det direkte adkomst til sjøen for svømming, og om vinteren et hull i isen for vintersvømming – kalt avanto på finsk.

Det er lagt bevisst vekt på tilgjengelighet. Tradisjonelt praktiseres finsk badstuekultur kjønnsdelt og uten badetøy. Löyly har valgt en modell der et unisex-område med badetøyplikt gjør opplevelsen tilgjengelig for besøkende med andre kulturelle referanser. Dame- og herregarderober er separate, men selve badstuopplevelsen kan deles på tvers av kjønn.

Interiørarkitekturen i restaurant og badstuelounge er utformet av Joanna Laajisto Creative Studio. Tilnærmingen er beskrevet som «myk minimalisme», en bevisst kontrast til trebygningens skulpturelle ytre. Utfordringen var å skape intime sitteområder i en stor sal med to vegger av vinduer. Løsningen ble en opphøyd plattform i barområdet som deler rommet i soner, kombinert med lange, spesialdesignede sofaer forankret mot lave trevegger.

Materialvalget innendørs følger den samme logikken som resten av bygget: slitestyrke, forventet levetid og materialenes funksjon i prosjektet. Hovedmaterialene er sort betong, sort stål, ull og lyst bjørketre. Treelementene som vegger, bardisker, bordplater og vasker er laget av presset, limt og lett varmebehandlet bjørk. En finsk innovasjon basert på restmateriale fra kryssfinérindustrien. Ifølge prosjektbeskrivelsen er materialet basert på restmateriale fra kryssfinérindustrien og gir et lyst, stabilt overflatemateriale med høy holdbarhet. Dagslys og skaper en visuell kontakt mellom inne og ute som det gamle bygget manglet fullstendig. Nordic Office of Architecture beskriver transformasjonen som et skifte fra en lukket, frakoblet kontorblokk til en bygning som aktivt kobler seg til nabolaget – med nye innganger, aktive funksjoner i bakkeplan og direkte tilknytning til parker, gater og kollektivtransport.

Prosjektet ble FSC-sertifisert. Sertifiseringen gjelder trevirke innenfor det dokumenterte sertifiseringsomfanget. WWF var involvert i prosessen for å bidra med kunnskap om materialbruk og sertifisering. 

I prosjektbeskrivelsen oppgis det at bygningen benytter fjernvarme og elektrisitet fra vann- og vindkraft. Trekappen er utformet som solskjerming for de store glassfasadene. Prosjektbeskrivelsen omtaler også bruk av økologiske råvarer og fisk fra sertifiserte eller dokumenterte fiskerier i restauranttilbudet. Samlet viser disse opplysningene hvordan konkrete valg knyttet til materialer, energiforsyning, solskjerming og restaurantdrift ble vurdert i prosjektet.

Löyly ble i 2018 kåret til én av verdens 100 beste attraksjoner av Time Magazine. Det er likevel ikke spektakulær teknologi eller uvanlige materialer som gjør prosjektet relevant for byggebransjen. Det er den konsekvente gjennomføringen av et enkelt konsept der arkitektonisk uttrykk, teknisk funksjon, brukeropplevelse og de beskrevne material- og energitiltakene er behandlet som én sammenhengende oppgave, ikke som separate disipliner.

For prosjekterende som arbeider med offentlige badeanlegg, strandpromenader, kulturbygg eller andre publikumsorienterte bygg i krevende klimasoner, illustrerer Löyly verdien av å integrere tiltak mot klima og sol som solskjerming, vindvern og materialvalg i selve arkitekturen fremfor å legge dem til i ettertid.

Les også: Bedre bygg med tverrfaglig samarbeid