Fasaden og den store hagen mot veien var et kjent og kjært motiv i nabolaget. Derfor prøvde arkitekten i det lengste å legge et tilbygg på baksiden av huset. Men der var det ikke nok plass, så løsningen ble likevel å legge tilbygget på framsiden.

Ved å skape en raus glassovergang mellom de to bygningene, for å lage skillet mellom gammelt og nytt, er boligen tilført en spennende og iøyenfallende dimensjon.

Se også hvordan glassoverganger kan benyttes i næringsbygg.

- Ragnhild, kan du fortelle oss hva som var viktig for familien i dette prosjektet?
- Hensynet til å få best mulig flyt i familiens hverdag med musikk, dans, hobbypusling, besøk, lek og moro for hele familien, lyse og fleksible rom som kan få ny bruk ettersom barna vokser og behovene endrer seg, og ikke minst å bevare det opprinnelige huset samtidig som familien fikk mer plass å boltre seg på, var sterke føringer for hvilke løsninger vi landet på.

- Hvordan kom du på idéen med å bevare det tradisjonelle og knytte det mot det moderne med hjelp av en glassovergang?
- Å legge en «megler» mellom gammelt og nytt er en løsning som vi arkitekter gjerne bruker for å få til en god overgang som lager et tydelig skille mellom det opprinnelige og det tilførte. Dette er en løsning som ofte nevnes av byantikvaren i Trondheim, og som det finnes flere flotte eksempler på fra f.eks. andre land i Europa.

Så var det også et klart mål i skisseprosessen at vi fant en løsning som bevarte så mye som mulig av det opprinnelige husets fasade. Når vi likevel måtte legge tilbygget på denne siden, ble det viktig å finne et grep som gjorde at den gamle fasaden forble synlig både innenfra og utenfra, og da var en slik overgang i glass et naturlig valg. I tillegg til det ble gamlehusets tidligere yttervegg, som er nå inne i tilbygget, kledt med tilsvarende kledninger som veggene ute, noe som gjør at man helt tydelig ser den originale ytterveggen - også utenfra, gjennom glassbygget. 

- Det er ikke bare glassovergangen i familieboligen som vekker oppmerksomhet. De lyse fargene på de to husdelene fanger også blikket. Hvorfor ble det valgt grønt og rosa? Og hvordan ser veggene på innsiden ut?
- Oppdragsgiverne ønsket seg et lunt og lekent hus, uten hvite vegger eller tak. De er en aktiv, sosial, og glad familie som gjerne ville at barna skulle ha lyst til å ta med seg venner hjem. Følgelig var det viktig at også huset, fargene og overflatene skulle være like inviterende, by inn til hygge og lek, og tåle familiens bruk. Det er lagt panel i ulike sorter løvtre i flere rom, noe som gir en lun og god stemning samtidig som det er godt for akustikken. Fargepaletten er utarbeidet ut ifra inspirasjonsbilder og husets eksisterende farge utvendig, og ikke minst inspirert av barnas favorittfarger og deres ønsker for sine egne rom.

- Hvordan opplevde dere planleggingen og gjennomføringen av prosjektet? Var det behov for mange justeringer underveis og støtte dere på noen vanskeligheter?
- Den innledende fasen av skisseprosjektet innehold mange ulike forslag for utvidelser, som vi jobbet oss igjennom før vi landet på hvor tilbygget skulle være, og hva som var den mest hensiktsmessige planløsningen. Når det først var bestemt, var det selvsagt mange mindre tilpasninger og konkretiseringer, men ingen store endringer ble nødvendig.

Valget av glassløsningen førte naturlig nok til ekstra behov for detaljering av overgangene, noe som var litt krevende siden husveggen på det gamle huset var flere centimeter unna å være vertikal.

En annen real utfordring fikk snekkerne da flere vinkler i tilbyggets plan ikke er 90 grader, noe som gjør at både de og jeg måtte tenke oss godt om når taket både skulle planlegges og bygges. I tillegg var det jo mange skjeve vinkler i det gamle huset, både inne og ute, noe som gjorde det ekstra krevende å klargjøre for montering av det store glassfeltet mellom gammelt og nytt. Å legge panel i et gammelt tak med mange vinkler, kriker og kroker er også en skikkelig utfordring som de taklet veldig godt.

Så hadde montørene et uhell som gjorde at det ene glasset måtte byttes, men det er vel sånt som skjer.

- Dette huset er et hjem, og som du fortalte betyr det også mye for mange mennesker i nabolaget. I hvilken grad påvirket dette planene dine?
- Å få jobbe med noens hjem, å bli kjent med de som bor der, og å leve seg inn i hvilke løsninger som vil bli best for både huseierne, boligen og nabolaget, er en prosess vi setter stor pris på og som påvirker alle valg vi gjør underveis. Løsningene skal ideelt sett svare på huseiernes behov og ønsker, være byggbare innenfor budsjett, bli vakre og funksjonelle rom og overflater, og gi trivsel for både de som bor der og de som går forbi. Vi bruker god tid på å bli kjent med oppdragsgiverne våre, nettopp for å finne de løsningene som blir best for akkurat dem. Når vi så får tillit tilbake, syns vi dette er svært givende og meningsfullt arbeid.

Les også: En moderne leilighet sømløst integrert i den gamle låven

- Hva er viktig å tenke på når man jobber med et prosjekt som dette?
- At gamle hus ofte byr på mange overraskelser, så det er viktig å planlegge godt og samtidig være klar for å kaste planen, samarbeide med håndverkene og sammen finne de beste løsningene på byggeplass.

- På Reppe har dere klart å ivareta og bevare et eksisterende bygg. Ser du som arkitekt en økende etterspørsel etter slike prosjekt?
- Vi i Kikimora Arkitekter har jobbet med ombygging, tilbygg og renovering i mange år, og særlig i relativt sentrumsnære områder i Trondheim hvor en typisk oppdragsgiver enten trenger mer plass, men ikke ønsker å flytte, eller har kjøpt et oppussingsobjekt med uhensiktsmessig planløsning eller litt for lite areal. Vi opplever ikke en vesentlig økning av denne typen prosjekt, men erfarer at vi har en god og jevn strøm av denne typen forespørsler selv om boligmarkedet ellers har kjølnet noe.