Karboneffektivitet kan helt fra starten av inkluderes i planene. Med en optimal formfaktor og riktig konstruksjon kan arkitekter og utviklere legge kursen for et lavere karbonavtrykk allerede ved utviklingen av bygningskonseptet.
European Green Deal stiller arkitekter og planleggere overfor utfordringen med å redusere CO₂-utslippene som er innebygd i bygninger og forårsaket av driften av dem i størst mulig grad, samtidig som de beholder et arkitektonisk tiltalende design med optimal funksjonalitet. En effektiv måte å spare CO₂ på er å bygge mindre og mer kompakte bygninger og dermed oppnå en utmerket formfaktor. Formfaktoren beskriver forholdet mellom bygningsskallet og bruksarealet og er avgjørende for hvor mye karbon som kan brukes i produksjonen av bygningsskallet. En bygning med en ugunstig formfaktor og innebygd karbon relatert til bruksarealet må å ha langt mindre innebygd karbon i fasaden enn en bygning med en gunstigere formfaktor. For å oppnå en god formfaktor og materialbesparende løsning er det derfor viktig at bygningsdesignet fokuserer på en kombinasjon av en så kompakt bygningskropp som mulig og størst mulig bruksareal. En CO₂-gunstig fasadekonstruksjon trenger ikke nødvendigvis å gå på bekostning av utformingen. CO₂-optimaliserte konstruksjoner gir stor frihet i designet, men uten at det påvirker bygningens totale balanse negativt.
Det operasjonelle karbonet er spesielt avhengig av formfaktoren. Jo bedre forholdet mellom bygningsskallet og bruksarealet er, desto lavere er energibehovet og CO₂-utslippene når bygningen er i drift.
I fremtiden vil imidlertid det innebygde karbonets andel av bygningens totale utslipp (livsløpsutslipp) øke jevnt og trutt. Energiforbruket i bruksfasen - det operasjonelle karbonet - er gjenstand for kontinuerlig optimalisering. Samtidig er det langt vanskeligere å redusere det innebygde karbonet, ettersom det alltid går med ressurser til å produsere materialene som trengs til byggingen.
Det er et stort potensial for å redusere CO₂ i bygningsskallet ved å velge riktig fasadekonstruksjon. For eksempel kan planlegging av større fasademoduler redusere behovet for aluminium. .
Bruk av mindre materiale betyr lavere karbonutslipp under produksjonen, mens større enheter også betyr færre skjøter og mindre varmetap gjennom komponenten. Resultatet er en forbedret U-verdi og økt energieffektivitet, noe som har en positiv effekt på karbonavtrykket.
Totalt sett kan de riktige strukturelle endringene, utover å endre modulstørrelsene, føre til materialbesparelser på opptil 40 % sammenlignet med konstruksjoner uten materialoptimalisering.
Investorer og byggherrer krever i økende grad at bygningene deres skal oppfyller bærekraftkriterier basert på sertifiseringer som LEED, BREEAM eller DGNB.
Allerede i planleggingsfasen drar de som er involvert i byggeprosessen nytte av den nye funksjonen i SchüCal, "CO₂-fotavtrykket med et tastetrykk". Med denne kan for eksempel karbonavtrykket til en komponent presenteres i form av en EPD (Environmental Product Declarations). Fasadeentreprenøren kan når som helst finne CO₂e-avtrykket til bygningen avhengig av hvilke komponenter som velges og dele resultatet med arkitekter, bygningssertifiseringsinstanser og investorer i form av en EPD. GWP-verdien (Global Warming Potential = CO₂e-verdi) for konstruksjonen og materialvalget kan dermed forstås og optimaliseres i sanntid for første gang. Dette går lenger enn generiske data og gir spesifikk informasjon om Schüco-systemene. Ved å simulere ulike fasadedesign kan du se det forventede karbonavtrykket og optimere det deretter.
Interessert? Spør oss om EPD-er nå.