1. Partner
  2. Magasin
  3. Bærekraft
  4. Arkitektur - en perfekt maskin eller en levende organisme
Tilbake til oversikt

Arkitektur – en perfekt maskin eller en levende organisme?

Vår verden er i endring. Vi opplever økende grad av velstand og en betydelig befolkningsvekst, noe som fører til et stort sprang i ressursforbruket vårt. Suksesshistoriene om forbedring av energieffektivitet eller ny miljøvennlig teknologi drukner i verdens sult etter energi og råstoffer. Sakte, men sikkert forstår vi at det faktisk er måten vi lever på som må endres, slik at vi kan gi våre barn og barnebarn like gode livsbetingelser som vi selv nyter i dag. 

Denne forståelsen og tydelige tegn på at klimaet faktisk endres driver debatten om en omstilling av våre livsmål. Det er nå vi må våge å stille spørsmål. Debatten om en ansvarsfull livskvalitet er et uttrykk for en grunnleggende samfunnsendring som går langt ut over temaer som miljøansvar og energikrise. Det må skapes et nytt verdisett for samfunnet og nye definisjoner på livskvalitet som samtidig legger til rette for nye økonomiske muligheter. Det gjelder å skape harmoni mellom menneske, natur og miljø. Bygninger står for ca. 40 % av det totale energi- og råstoff-forbruket. Det må utvikles løsninger som legger til rette for at råstoffer ikke går tapt, men gjenvinnes i et kontinuerlig kretsløp.

Hvordan kan vi forbedre bygningers kvalitet uten å gå på akkord med forbruk av ressurser for fremtidige generasjoner? Dette spørsmålet er ikke bare viktig med hensyn til utformingen av bygninger, bo- og arbeidsmiljøer. Vi må evaluere våre ideer om verdier, hvordan vi lever sammen i byer og tettsteder, mobilitet og hvordan vi betrakter bygningens omgivelser. Grensene mellom bygninger og omgivelsene viskes ut. Vårt totale miljø må vurderes og det spiller ingen rolle om det dreier seg om et næringsbygg eller et hjem. Dagens sammenvevde informasjons- og teknologisamfunn skiller mindre og mindre mellom yrke og fritid. Ønsker om livskvalitet, i form av ro eller oppmerksomhet, kommunikasjonstilbud og nærhet til tjenester og opplevelser influerer i dag både arbeidsliv og fritid. Individualiseringen av samfunnet krever fleksible bygningsstrukturer for arbeid og fritid. Finnes allerede svarene på utfordringene?

Dagens arkitektur må være "sunn" 
Kvalitetsfaktorer kan være transparens og åpenhet i balanse med muligheten for å kunne trekke seg tilbake. Bygningens miljømessige fotavtrykk må kunne forsvares gjennom merverdier i form av fysiske kvaliteter, levetid og komfort. Bærekraft på sitt beste representerer nettopp dette. Et solcelle-anlegg på taket gir ingen opplevd merverdi selv om det er en god teknisk løsning. Derimot vil et grønt, beplantet tak berike brukerens opplevelse av bygningen. Vi må gjøre avveininger mellom kvantitative og kvalitative aspekter i arkitekturen og stadig være på jakt etter løsninger som målbart bidrar positivt til menneskets liv. Opplevelse av kvalitet bestemmes av mange små, men viktige faktorer. Utnyttelse av dagslys og tilgjengelig utsikt, akustiske kvaliteter og bebyggelsens proporsjoner utgjør alle viktige faktorer for velvære. Såkalte myke kvaliteter knyttet til opplevelse spiller en stadig viktigere rolle blant byggets funksjoner. Grunnleggende menneskelige krav til arkitektur er trygghet, beskyttelse og funksjon. Komfort og velvære får en stadig viktigere rolle i totalbildet. Dagens arkitektur skal ikke bare fungere, men også «være sunn» for menneske og miljø. 

Det gjelder å utnytte teknologiens potensialet
Flere av funksjonene som har betydning for innendørs opplevelse av komfort og trivsel befinner seg i byggets ytterhud, fasaden. Dagslys, skjerming mot blending eller uønsket solenergi, magasinering av overskuddsvarme, ventilasjon og tilførsel av frisk luft, et isolasjonsnivå som skaper et behagelig inneklima er alle faktorer som bestemmes av fasadedesignet. Det er realisert fasader som samspiller med naturkreftene framfor å «bekjempe» dem, ved å utnytte potensialet i allerede tilgjengelig teknologi. Ut fra en slik betraktning kan en langt på vei forestille seg fasaden som huden på en levende organisme som lever og tilpasser seg skiftende omstendigheter.

En kan i fremtiden forestille seg fasader der isolasjonsegenskaper, lystransmisjon og andre kvaliteter endres over døgnet og årstidene, egenskaper som implementeres i fasadene uten omfattende bruk av mekaniske innretninger med stort vedlikeholdsbehov. Når flere funksjoner plasseres i fasaden vil volumer for kanal- og kabelføringer i bygget kunne frigjøres til bruksarealer som også enklere vil kunne bygges om ved bruksendring. Materialbruken vil kunne reduseres og byggeprosessene forenkles når fasadeelementer får rollen som fler-funksjonsmoduler. Bygningskroppens indre kan da enklere utvikles ut fra rombehov og strukturelle betraktninger og arkitekten får større frihet til å konsentrere seg om å skape god arkitektur.

Tekst og kilde: Hanne Sofie Flem Bjørkestøl 
People and Architecture. Schüco Int. KG Dr. Winfried Heusler.