Komfort – mer enn brukervennlighet

Når vi snakker om komfort er det nærliggende å tenke teknologiske løsninger i form av selvregulerende systemer for friskluft, temperatur og solinnstråling, smarthus-teknologi eller kjøretøy som langt på vei tar avgjørelser for føreren. Digital teknologi har i løpet av få år utviklet seg til en selvfølgelig del av vårt privatliv og vår arbeidshverdag. Komfort handler imidlertid om mer enn teknologi. Opplevelsen av livskvalitet i ulike situasjoner og faser i livet er langt på vei en subjektiv faktor.

Vi opplever en hurtig transformasjon av samfunnet. For byggenæringen stilles det krav på alle nivåer når nye prosjekter skal realiseres eller gamle rehabiliteres og transformeres.

Nye bygninger krever fleksibilitet for å kunne modifiseres for nye brukere og for en demografisk utvikling som tilsier en fremtid der andelen eldre vil øke.

Fremtidsrettede strategier og teknologi tar utgangspunkt i brukerens behov. Dette kan være reelle forbedringer eller skapte behov i form av «gadgets» og «nice to have» produkter og løsninger. Begge deler utgjør pådrivere i en produktutvikling. Gjennomtenkte og gode løsninger for fremtiden søker å imøtekomme kvaliteter som er gunstige for miljøet samtidig som brukerne opplever økt komfort.

Eksemplene viser at begrepet komfort omfatter klart definerte funksjoner og ytelser samtidig som flere aspekter avhenger av subjektiv opplevelse. En utvikling som gavner flest mulig krever at en tar hensyn til både miljøet og menneskers ulike behov, og samtidig har et fremtidsperspektiv med fokus på endringer i befolkningen og måten bygninger benyttes.

Begrepet barrierefrihet omfatter flere funksjoner i en bygning som er vesentlige for opplevelsen av komfort. Hvilke funksjoner og ytelser kan bidra til en enklere hverdag for alle brukergrupper? Utover funksjoner som forenkler manuell betjening vil motoriserte åpningsenheter som betjenes via tastetrykk eller app åpne for at enda flere kan betjene vinduer og dører.